Kongo sin skatterevolusjon: Kva OECD-retningslinjene for 2025 kan bety for di verksemd

Innhald

• Leiaroversyn: Kvifor OECD sine skattevegleiingar er viktige no i Kongo
• Bakgrunn: OECD og Kongos utvikling av skattepolitikk
• Viktige elementer av OECD sine skattevegleiingar for 2025
• Tilpassing av kongolesiske forskrifter til OECD-standardar
• Etterlevingsutfordringar for lokale og internasjonale verksemder
• Beskatning av multinasjonale verksemder: Nye reglar og risikoar
• Essensielle statistikkar: Innverknad på Kongos skatteopplegg og investeringsklima
• Casestudiar: Tidlege adopterar og lærdomar
• Framtidsutsikter: Framskrivingar for 2026–2030 og vidare
• Offisielle ressursar: Korleis finne dei nyaste retningslinjene og oppdateringane frå regjeringa
• Kjelder & Referansar

Leiaroversyn: Kvifor OECD sine skattevegleiingar er viktige no i Kongo

Bruken og relevansen av OECD sine skattevegleiingar i Republikken Kongo har blitt stadig viktigare etter kvart som det globale skattesystemet utviklar seg mot større openheit, rettferd og samarbeid. I 2025 akselererer Kongos integrering med internasjonale skatestandardar – særleg dei som er støtta av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) – ein prosess drivd av landets forpliktingar til å ta tak i baserosjon og gevinstflytting (BEPS), redusere skatteunngåing og tiltrekke seg ansvarleg utanlandsk investering.

Historisk har Kongos skattesystem støytt på utfordringar knytt til innkrevjing av skatt, overføringsprising og beskatning av multinasjonale verksemder. Som ein medlem av den sentralafrikanske økonomiske og monetære union (CEMAC) tilpassar Kongo sine nasjonale lover til regionale og globale standardar. Vedtaket av OECD sine retningslinjer, særleg minimumsstandardane for BEPS og krava til dokumentasjon for overføringsprising, speglar Kongos innsats for å modernisere si skatteadministrasjon og bygge internasjonal tillit til sitt finanssystem. I 2023 blei Kongo formelt med i OECD si inkluderande rammeverk for BEPS, og forpliktar seg til å implementere fire minimumsstandardar: motarbeidelse av skadelige skattepraksisar, førebygging av traktatmisbruk, forbetring av lands-for-land rapportering, og styrking av løysingsmekanismar for tvistar (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Den juridiske landskapen tilpassar seg: Kongo har vedteke reglar for overføringsprising modellert etter OECD-prinsipp og styrkar si rettshåndhevingsevne, noko som er tydelig gjennom nylege oppdateringar til den generelle skattelova og nye krav til multinasjonale selskap om å tilby detaljert dokumentasjon for overføringsprising (Direction Générale des Impôts et des Domaines). Etterleving blir gjennomført gjennom revisjonar og informasjonsutveksling med andre skatteetatar, ved hjelp av digitale verktøy og internasjonale samarbeidskanalar.

Statistisk er desse reforma avgjerande: skatteinntektene i Kongo har historisk ligget under 15 % av BNP, som er lågare enn det afrikanske gjennomsnittet. Implementering av OECD sine retningslinjer har som mål å forbetre etterleving og skatteinntektene frå grensekryssande aktivitetar, eit avgjerande skritt gitt Kongos avhengnad av utvinningsindustriar og utanlandske direkte investeringar (Det internasjonale pengefondet).

Ser ein framover, står Kongo overfor både moglegheiter og utfordringar. Framtidsutsiktene for 2025 og utover involverer kontinuerleg styrking av juridiske rammeverk, kapasitetbygging for skatteetatar, og djupare deltaking i internasjonale samarbeid initiativ innan skatt. Desse tiltaka er forventa å styrke inntektsmobilisering, redusere ulovlege finansielle strømmar, og skape eit meir forutsigbart forretningsmiljø – noko som gjer OECD sine skattevegleiingar til eit grunnleggjande element i Kongos strategi for modernisering av finanser.

Bakgrunn: OECD og Kongos utvikling av skattepolitikk

Innverknaden av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) på Kongos skattepolitikk har vokse markant dei siste tiåra, med betydlege utviklingar som kulminerer inn i 2025. OECDs initiativ for baseerosjon og gevinstflytting (BEPS), som set internasjonale skatestandardar for å motverke skatteunngåing av multinasjonale verksemder, har direkte påverka Kongos lovgivande og reguleringsramme. I 2016 blei Kongo med i den inkluderande ramma for BEPS, noko som signaliserer sin forpliktning til å implementere OECD sine minimumsstandardar og tilpasse seg globale beste praksisar for skatteopenheit og rettferdig beskatning av grensekryssande forretningsaktivitetar (OECD).

I praksis har Kongos lovgivande reformer fokusert på overføringsprising, lands-for-land rapportering, og utveksling av skatteinformasjon. Finanslova for 2023, som bygger på tidlegare endringar, introduserte strengare krav til dokumentasjon for overføringsprising, som reflekterer OECDs retningslinjer. Skattebetalarar blir no pålagd å oppretthalde robust dokumentasjon som beviser at transaksjonar mellom grupper blir utført til armslengt, ein direkte adopsjon av OECD-prinsipp (Ministère des Finances et du Budget – Direction Générale des Impôts et des Domaines). Dette har auka kravene til etterleving for multinasjonale selskap som opererer i Kongo, og skattemyndigheitene har auka revisjonar og handheving som respons.

Kongo har også auka sin deltaking i internasjonalt skattesamarbeid. Landet signerte den multilaterale konvensjonen om gjensidig administrativ hjelp i skattesaker, som tillèt utveksling av informasjon med andre jurisdiksjonar og støttar kampen mot skatteunngåing (OECD). Desse tiltaka er spesielt relevante ettersom Kongo søker å diversifisere statlege inntekter midt i svingande råvareprisar.

Statistisk sett er Kongos skatteinntekt som ein prosentandel av BNP under gjennomsnittet for subsaharisk Afrika, liggande rundt 10 % dei siste åra (OECD). Å styrke den nasjonale skattekapasiteten i samsvar med OECDs retningslinjer blir sett på som ein måte å auke dette forholdet og støtte ei berekraftig økonomisk utvikling.

Ser ein fram mot 2025 og utover, er det forventa at Kongo vil fortsette å harmonisere sine skattereglar med OECD-standardar, spesielt ettersom digitalisering og grensekryssande transaksjonar aukar. Pågåande teknisk assistanse frå OECD og regionale partnarar vil sannsynlegvis ytterlegare styrke kapasiteten til skatteetatar. Effektiv implementering og handheving vil likevel forbli utfordringar, på grunn av ressursmangel og behovet for bredare skattebetalarutdanning. Ettersom globale skattereformer – som Pillar One og Pillar Two av OECD/G20 sin inkluderande ramme – utviklar seg, vil Kongos tilpassing og innlandsjustering vere avgjerande for både etterleving og inntektsmobilisering.

Viktige elementer av OECD sine skattevegleiingar for 2025

Implementeringen av OECD sine skattevegleiingar i Kongo har fått ny betydning ettersom landet tilpassar sitt skattesystem til globale beste praksisar og aukar si etterleving av internasjonale standardar, særleg dei som er vedteke av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Som ein del av det breiare initiativet for baseerosjon og gevinstflytting (BEPS) har Kongo gjort fleire lovgivande og administrative endringar for å ta tak i skatteunngåing, forbetre openheit, og tiltrekke seg ansvarleg utanlandsk investering.

Ein hjørnestein i OECD sine skattevegleiingar for 2025 er fokuset på reglar for overføringsprising, som krev at multinasjonale verksemder (MNEs) som opererer i Kongo, dokumenterer og rettferdiggjer sine transaksjonar mellom grupper. Den kongolesiske generelle skattelova innlemmer no OECD-justerte definisjonar og metodar for å fastsette armslengt-prising, med eit særleg fokus på å sikre at skattepliktige overskot blir ført til den kongolesiske jurisdiksjonen. Desse reglane blir håndheva av Direction Générale des Impôts (DGI), som har auka sin revisjonsaktivitet og kapasitetbygging sidan 2023, med mål om å oppdage og hindre aggressive skatteplanleggjingsstrategiar.

Ein annan stor utvikling er implementeringen av rapporteringskrav for lands-for-land (CbCR) for multinasjonale grupper med konsoliderte inntekter over ein viss terskel. Frå skatteåret 2024, i samsvar med OECD sine anbefalingar, må kvalifiserte grupper årlig avsløre detaljert finansiell og skatteinformasjon per land til DGI. Dette aukar openheita og gjer det mogleg for skattemyndigheitene å betre vurdere risiko og målrette revisjonar. DGI har gitt spesifikke innleveringsinstruksjonar og fristar, og manglande overholdelse kan resultere i betydelige straffer som forskriven i kongolesisk skatterett (Direction Générale des Impôts).

Statistisk rapporterte DGI ei betydelig auke i skatteinntektene samla inn frå multinasjonale verksemder mellom 2022 og 2024, delvis på grunn av forbetra etterleving og den avskrekkande effekten av nye OECD-alinerte reglar. I følgje offisielle data utgjorde justeringar knytt til overføringsprising over 15 % av selskapsskattetilhøva i 2024, samanlikna med mindre enn 5 % i 2021 (Direction Générale des Impôts).

Ser ein framover, er Kongo forventa å vidare styrke si skatteadministrasjon ved å adoptere tilleggsvegleiingar frå OECD om den digitale økonomien og deltakelse i den globale minimumsskatteavtalen (Pillar Two). Regjeringa har signalisert sin intensjon om å oppdatere nasjonal lovgivning i 2025 for å halde tritt med utviklande OECD-standardar og delta i internasjonal utveksling av skatteinformasjon. Denne retningen antyder eit varig fokus på etterleving og internasjonalt samarbeid, og posisjonerer Kongo som ein meir attraktiv og open destinasjon for utanlandske investeringar samtidig som ein beskyttar sin skattebase.

Tilpassing av kongolesiske forskrifter til OECD-standardar

Republikken Kongo har intensifisert sine innsatsar for å tilpasse nasjonale skattereglar til retningslinjene som er fastsett av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), spesielt i samband med baseerosjon og gevinstflytting (BEPS) og overføringsprising. Frå og med 2025 er Kongo ikkje medlem av OECD, men deltar i den inkluderande ramma for BEPS, og forpliktar seg til å implementere minimumsstandardar og auke openheita i grensekryssande beskatning.

Ein viktig lovgivande milepæl var vedtaket av Finanslova nr. 2022-50, som innførte omfattande reglar for overføringsprising i kongolesisk skatterett. Desse bestemmelsane krev at multinasjonale verksemder som opererer i Kongo, dokumenterer interne transaksjonar og rettferdiggjer at prisane er i samsvar med armslengt-prinsippet, ein kjerne OECD-standard. Lova gir også den kongolesiske skatteadministrasjonen myndigheit til å justere skattepliktige overskot dersom reglane for overføringsprising ikkje blir overhalde, noko som direkte speglar OECDs anbefalingar (Direction Générale des Impôts et des Domaines).

I tillegg har Kongo byrja å implementere tiltak knytt til automatisk informasjonutveksling (AEOI) og lands-for-land rapportering (CbCR), som pålegg visse multinasjonale grupper å avsløre global inntektsfordeling og skattebetalingar. Desse tiltaka er ment å bekjempe skatteunngåing og aggressive skatteplanlegging, som er nøkkelmål for OECD (OECD).

• Etterleving: I 2025 har kongolesiske skattemyndigheiter auka revisjonar av multinasjonale verksemder, med fokus på overføringsprising og grensekryssande transaksjonar. Selskapa er no pålagde å oppretthalde robust dokumentasjon for overføringsprising og svare på førespurnader innan fastsette fristar.
• Statistikk: I følgje Direction Générale des Impôts et des Domaines dobla seg talet på revisjonar av overføringsprising mellom 2022 og 2024. Tidlege håndhevingstiltak har resultert i justeringar som totalt utgjer over XAF 10 milliardar i tilleggsskatt.
• Hendingar: I 2023 og 2024 blei fleire offentleg-private verkstader gjennomført for å utdanne skattebetalarar om nye forpliktelsar for etterleving og OECD-rammeverket, med vidare opplæringsprogram planlagt fram til 2026.

Ser ein framover, har Kongo som mål å auke sin tilpassing til OECD-standardar ved å forbetring av mekanismar for løysing av skattetvistar og utforsking av implementering av OECDs Pillar Two minimumsskattereglar. Regjeringa har signalisert sin intensjon om å harmonisere lokal lovgiving med utviklande internasjonale skattereglar, og dermed fremje større investor-tillit samtidig som ein beskyttar den nasjonale skattebasen (Ministère de l’Economie, des Finances et du Budget).

Etterlevingsutfordringar for lokale og internasjonale verksemder

Implementeringen av OECD sine skattevegleiingar i Republikken Kongo presenterer eit komplekst landskap for både lokale og internasjonale verksemder, spesielt ettersom landet tilpassar seg internasjonale standardar for skatteopenheit og kampen mot skatteunngåing. I dei seinare åra har Kongo gjort grep for å overhalde OECD sin ramme for baseerosjon og gevinstflytting (BEPS), noko som reflekterer sine forpliktelsar som deltakar i den inkluderande ramma for BEPS sidan 2017. Den praktiske anvendelsen av desse retningslinjene introduserer imidlertid ei rekkje utfordringar for etterleving.

• Lovgivande utviklingar: Kongos skattekode har gjennomgått fleire endringar for å innlemme BEPS-aksjonar, spesielt på område som overføringsprising, lands-for-land rapportering, og utveksling av skatteinformasjon. Finanslova for 2023, til dømes, innførte utvida dokumentasjonskrav og strengare straffer for manglande overhaldning av reglar for overføringsprising. Desse tiltaka er i samsvar med OECD sine anbefalingar, men skaper nye administrative byrder for verksemder som opererer i Kongo (Direction Générale des Impôts et des Domaines).
• Handheving av overføringsprising: Lokale datterselskap av multinasjonale verksemder må no utarbeide detaljerte filer om overføringsprising som demonstrerer armslengt-transaksjonar. Skattemyndigheitene har auka revisjonsaktiviteten, med fokus på grensekryssande interne transaksjonar og rettferdiggjering av serviceavgifter, royalties, og administrasjonskostnader. Mangelen på lokale samanlikningar og den utviklande karakteren av kongolesiske reglar for overføringsprising fører ofte til usikkerhet og tvistar.
• Informasjonsutveksling: Kongo har forplikta seg til automatisk utveksling av skatteinformasjon i tråd med OECD-standardar, noko som krev større openheit frå både lokale og internasjonale finansinstitusjonar. Verksemder står overfor press for å rapportere fordelaktig eigarskap og grensekryssande betalingar, med betydelige straffer for unøyaktige opplysningar (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).
• Nøkkelstatistikk: I følgje finansdepartementet auka skatterevisjonar knytt til overføringsprising og grensekryssande transaksjonar med over 30 % mellom 2022 og 2024, noko som reflekterer myndigheitene sin intensjon om å stanse skatteunngåing og utvide skattebasen (Ministère des Finances, du Budget et du Portefeuille Public).
• Framtidsutsikter for 2025 og utover: Ettersom OECD fortsetter å oppdatere retningslinjene sine – slik som løsninga med to pilarar for global minimumsskatt – er Kongo forventa å revidere si skattelegislasjon ytterlegare. Verksemder bør halde seg oppdatert på pågåande reguleringar, større gransking av internasjonale avtalar, og aukande behov for robust dokumentasjon og etterlovingsprogram. Lokale selskap, spesielt, kan stå overfor utfordringar med å tilpasse seg dei sofistikerte rapporterings- og analytiske standardane som er påkravde under OECDs normer.

Samla sett, medan Kongos tilpassing til OECD sine skattevegleiingar styrker sitt finanssystem og internasjonale kredibilitet, hever det også betydelige etterlevingsutfordringar. Både lokale og internasjonale verksemder må investere i kapasitetbygging, skatterådgiving, og juridisk støtte for å navigere det utviklande reguleringsmiljøet.

Beskatning av multinasjonale verksemder: Nye reglar og risikoar

Beskatninga av multinasjonale verksemder (MNEs) i Republikken Kongo gjennomgår ei signifikant transformasjon, spesielt i tilpasning til retningslinjene frå Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Frå 2025 har Kongos skatte rammeverk i aukande grad blitt påverka av internasjonale standardar, spesielt dei som er fastsett i OECD/G20 sitt prosjekt for baseerosjon og gevinstflytting (BEPS). Regjeringa har erkjennt viktigheita av å følgje globale beste praksisar for å motverke skatteunngåing og sikre rettferdig beskatning av MNEs som opererer innanfor landets grenser.

Kongo blei medlem av OECD sin inkluderande rammeverk for BEPS i 2021, og forpliktar seg til implementering av dei fire minimumsstandardane: motarbeiding av skadelige skattepraksisar, førebygging av traktatmisbruk, forbetring av lands-for-land rapportering (CbCR), og styrking av prosedyrene for gjensidig avtale. Som svar har Direction Générale des Impôts et des Domaines (DGID) gitt sirkulærar og retningslinjer for å klargjere forventningane til etterleving for MNEs, særleg med omsyn til overføringsprising og dokumentasjonskrav.

Viktige lovgivande endringar trådte i kraft mot slutten av 2023, og integrerte reglar for overføringsprising som speglar OECD-prinsipp. MNEs med årlige konsoliderte omsetningar over XAF 5 milliardar er no forplikta til å oppretthalde detaljert dokumentasjon for overføringsprising, inkludert ein masterfil og ein lokal fil, i samsvar med OECD sin BEPS Aksjon 13. Manglande overhaldelse kan resultere i straffer og justeringar frå skattemyndigheitene. For å styrke handheving har revisjonar blitt meir hyppige og målretta, med fokus på sektorar som utvinning, telekommunikasjon, og finansielle tenester, der MNEs er utbreidde.

I følgje Direction Générale des Impôts et des Domaines har innføringa av desse reglane allereie ført til ei auke i skattejusteringar samla inn frå MNEs, med rapporterte justeringar av overføringsprising som oversteg XAF 20 milliardar i 2024. Myndigheitene investerer også i kapasitetbygging, støtta av OECD sitt Afrika-initiativ, for å betre oppdage og utfordre aggressive skatteplanleggingstrategiar.

Ser ein framover mot 2025 og utover, vil etterlevingsrisikoane for MNEs forventa å auke etter kvart som Kongo nærmar seg full implementering av OECD sin to-pilar løysing for å adressere skatteutfordringane for digitalisering. Regjeringa er i ferd med å tilpasse nasjonal lovgivning for å imøtekomme Pilar One (profittomfordeling for store MNEs) og Pilar Two (global minimumsskatt), med utkast til endringar forventet i slutten av 2025. Dette utviklande landskapet vil krevje at multinasjonale grupper må oppdatere sin skattestyring og dokumentasjonsprosesser for å redusere risikoen knytt til omvurdering, dobbeltbeskatning, og omdømmemessig skade.

Kort sagt, multinasjonale verksemder som opererer i Kongo står overfor eit stadig meir komplekst og våkent skatte miljø, prega av den raske tilpassing av OECD sine retningslinjer. Tidleg og robust etterleving vil være avgjerande for å navigere dei nye reglane og minimere eksponering for handhevingstiltak.

Essensielle statistikkar: Innverknad på Kongos skatteopplegg og investeringsklima

Implementeringen av OECD sine skattevegleiingar i Kongo har blitt stadig viktigare i utforminga av landets skatteinntekter og investeringslandskap, spesielt ettersom internasjonale standardar for openheit og førebygging av baserosjon utviklar seg. Sidan Kongo blei medlem av den globale plattformen for openheit og utveksling av informasjon for skatteformål i 2015, har landet gradvis tilpassa sine nasjonale skatte lover til OECD sine anbefalingar, særleg frå prosjektet for baseerosjon og gevinstflytting (BEPS). Nøkkereformene inkluderer innføringa av obligatoriske rapporteringar på lands-for-land for multinasjonale verksemder (MNEs) som opererer i Kongo, og strengare krav til dokumentasjon for overføringsprising, begge med mål om å stanse profittoverføringar og skatteunngåing.

I følgje Direction Générale des Impôts et des Domaines (DGID) har skatteinntektene som ein prosentandel av BNP vokse moderat dei siste fem åra, frå om lag 9,2 % i 2019 til eit estimert 10,8 % i 2024. Denne forbetringa kan delvis leggast til rette av forbetra etterlevings tiltak og internasjonalt samarbeid om skattespørsmål. Innverknaden frå OECD er tydelig i Kongos vedtak om den felles rapporteringsstandard (CRS) for automatisk utveksling av informasjon om finansielle kontoar, som har styrkt kampen mot grensekryssande skatteunngåing og forbetra oppdaginga av unntatte utanlandske aktiva.

Når det gjeld investeringsklimaet, er effektene nyanserte. På den eine sida har tilpassinga til OECD sine retningslinjer forbetra Kongos omdømme blant utanlandske investorar som søker reguleringstryggleik og openheit. OECD rapporterer at slike reformer generelt bidrar til eit meir forutsigbart skatteomgrep, som er ein nøkkelfaktor for multinasjonale selskap som vurderer investeringsdestinasjonar. På den andre sida uttrykker enkelte investorar bekymring for auka kostnader ved etterleving og administrative byrder, spesielt i sektorar som utvinning og telekommunikasjon, som er underlagt den største granskinga.

Ser ein framover mot 2025 og utover, er Kongo forventa å fortsette å forbetre sitt skatte rammeverk i samsvar med OECD-standardar, inkludert vidare digitalisering av skatteadministrasjonen og styrking av tvisteløysingsmekanismar. Regjeringas mellomlangsiktige strategi, som skildra av Ministère des Finances et du Budget, har som mål å heve skatteinntektene til minst 12 % av BNP innan 2027, delvis gjennom kontinuerleg tilpassing til internasjonale skattepraksisar. Mens utfordringar framleis er til stades – som kapasitetbygging innan skatteetatar og handtering av aktivitetar i den uformelle sektoren – er OECD-leidde reformer klart posisjonert til å spela ei sentral rolle i forminga av Kongos finans- og investeringsutsikter i dei komande åra.

Casestudiar: Tidlege adopterar og lærdomar

Republikken Kongos reise i tilpassing til OECD sine skattevegleiingar, spesielt knytt til baseerosjon og gevinstflytting (BEPS) og overføringsprising, illustrerer både moglegheiter og utfordringar som blir møter av framveksande økonomiar. Frå 2025 har Kongo gjort gradvise skritt mot å adoptere internasjonale skatestandardar, men er framleis i tidlige faser samanlikna med meir avanserte jurisdiksjonar.

I 2022 blei Kongo medlem av OECD/G20 si inkluderande rammeverk for BEPS, noko som signaliserer sin intensjon om å implementere minimumsstandardar for skatteopenheit, skadelige skattepraksisar, og rapportering på lands-for-land (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Dette steget blei støtta av regionale press innan den sentralafrikanske økonomiske og monetære union (CEMAC) og behovet for å tiltrekke utanlandske investeringar ved å tilby eit forutsigbart skatteomgrep.

Ein viktig lovgivande milepæl skjedde i 2023 med vedtaket av lov nr. 34-2023, som introduserte nye krav til dokumentasjon for overføringsprising for multinasjonale verksemder som opererer i Kongo. Lova pålegg detaljert rapportering av transaksjonar mellom nærtståande parter, inkludert funksjonell analyse og lokal fil dokumentasjon, som nært samsvarar med OECDs Aksjon 13 (Direction Générale des Impôts et des Domaines, République du Congo). Tidleg implementering har avdekket både forbedringar i etterleving og praktiske vanskar. For eksempel har fleire selskap innan olje- og gruveindustrien byrja å sende inn dokumentasjonskrav for overføringsprising, men mange lokale datterselskap rapporterer om vanskar med å samle inn tilstrekkeleg data og tolke dei nye reguleringane.

Etterlevingsgraden har forbetra seg svakt: ved utgangen av 2024 hadde om lag 60 % av store skattebetalere sendt inn ein eller annan form for dokumentasjon for overføringsprising, opp frå mindre enn 30 % i 2022 (Direction Générale des Impôts et des Domaines, République du Congo). Imidlertid har skattemyndigheitene hatt utfordringar med kapasitet, inkludert begrensa tilgang til OECD-kompatibel programvare og opplæring for revisorar. Dette har ført til forsinkede vurderingar og inkonsistent handheving, noko som er påpeikt i seinare administrative rapportar.

Lærdomar frå Kongos tidlege adoptant-oppleving inkluderer viktigheita av trinnvis implementering, pågåande utdanning av skattebetalere, og teknisk støtte for skatteetatar. Regjeringa samarbeider no med OECD og det afrikanske skatteadministrasjonsforumet for å forbetre opplæringsprogram og utvikle risikobaserte revisjonsprosedyrar (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Ser ein framover mot 2025 og utover, er Kongo forventa å forfine sitt rammeverk for overføringsprising og utvide omfanget av automatisk informasjonutveksling, med mål om å nå 80 % etterlevingsgrad blant store skattebetalere innan 2027. Denne retningen understreker Kongos forpliktelse til internasjonale standardar, samtidig som den belyser dei unike utfordringane som tidlige adopterar møter i ressursbegrensede kontekstar.

Framtidsutsikter: Framskrivingar for 2026–2030 og vidare

Framtidsutsiktene for implementeringen av OECD sine skattevegleiingar i Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville) mellom 2026 og 2030 pregar seg av pågåande regjeringstiltak for å tilpasse lokale skatterammeverk til internasjonale standardar. Som medlem av den inkluderande ramma for baseerosjon og gevinstflytting (BEPS), har Kongo forplikta seg til å adoptere viktige OECD-anbefalingar, spesielt innan områder som overføringsprising, anti-misbruks tiltak, og skatteopenheit. Dei komande fem åra er forventa å sjå gradvis, men substansiell framgang i å møte desse forpliktingane, med særskilt fokus på lovgivande reform, kapasitetbygging, og større tilsyn med etterleving.

I 2025 fortsetter Kongo å oppdatere sin skattekode for å reflektere OECD sine anbefalingar for BEPS-aksjonsplanen, spesielt når det kjem til dokumentasjon for overføringsprising og utveksling av informasjon. Regjeringas vedtak om å bruke OECD sin modell for skattekonvensjon som eit mål for bilaterale traktatar er forventa å redusere risikoen for dobbeltbeskatning og fremje tillit til grensekryssande investeringar. Finansdepartementet prioriterer også implementeringen av OECDs minimumsstandardar for skadelige skattepraksisar og gjensidig avtaleprosedyrer (MAP), som skildra i den inkluderande ramma sin prosess for peer review (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Etterlevingsgraden er forventa å auke ettersom regjeringa rullar ut digitale skatterapporteringsplattformer og styrker kapasiteten til skatteetatar gjennom målretta opplæring og internasjonalt samarbeid. Data frå dei seinare åra viser ei jevn auke i revisjonar og justeringar knytt til overføringsprising, med Direction Générale des Impôts et des Domaines (DGID) som rapporterer om at kasus for overføringsprising har meir enn dobla seg sidan 2022. Desse tendensane er forventa å fortsette, med årlige auka i revisjonsaktivitet og innkrevjing av skatt som eit direkte resultat av OECD-alinerte reformer (Direction Générale des Impôts et des Domaines).

Nøkkelutfordringar for horisonten 2026–2030 inkluderer å sikre effektiv håndheving av nye forskrifter, handtere ressursmangel innan skatteadministrasjonen, og balansere behovet for investeringsvenlege politikk med robuste tiltak mot skatteunngåing. Utsiktene er forsiktig optimistiske: pågåande teknisk assistanse frå OECD og regionale organ som CEMAC skattekommisjonen er forventa å styrke lokal kompetanse og støtte regjeringas reformagenda. Innen 2030 har Kongo som mål å vere fullt i samsvar med kjerne OECD sine skattevegleiingar, og dermed bidra til betre inntektsmobilisering, auka investortillit, og større tilpassing til globale skatte styringsstandardar (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Offisielle ressursar: Korleis finne dei nyaste retningslinjene og oppdateringane frå regjeringa

Å halde seg informert om bruken og utviklinga av OECD sine skattevegleiingar i Republikken Kongo er avgjerande for både lokale og utanlandske verksemder. Ettersom det globale landskapet for skatteopenheit og tiltak mot skatteunngåing blir strammare, har Kongo i aukande grad tilpassa sine forskrifter til internasjonale standardar, særleg OECD/G20 sitt rammeverk for baseerosjon og gevinstflytting (BEPS) og tilhøyrande reglar for overføringsprising. Tilgang til pålitelege, oppdaterte opplysningar er kritisk for etterleving og strategisk planlegging gjennom 2025 og utover.

• Finansdepartementet: Den primære kilden for offisiell skatteveiledning, lovgivande oppdateringar, og offentlege kunngjeringar i Kongo er Finansdepartementet. Denne portalen publiserer regelmessig nye lover, dekret, og sirkulærar, inkludert oppdateringar i samband med adopsjon av OECD-alinerte praksisar, krav til overføringsprising, og reformer i skatteadministrasjonen.
• Generaldirektoratet for skatt og statlege eigedelar (DGID): DGID gir detaljert informasjon om skatteetterleving, innleveringskrav, og retningslinjer for dokumentasjon for overføringsprising. DGID-sida er den beste ressursen for skjema, fristar, og kontaktpunkter for avklaringar knytt til internasjonale skatestandardar.
• OECD Offisiell Dokumentasjon: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) tilbyr omfattande ressursar om BEPS-aksjonar, retningslinjer for overføringsprising, og lands-spesifikke implementeringsoppdateringar. Kongos framgang og forpliktingar til implementering av minimumsstandardar (inkludert den multilaterale konvensjonen for å implementere tiltak i samband med skatteavtalar for å førebyggje BEPS) kan bli følgt her.
• FNs skatteplattform: Ettersom Kongo også refererer til FNs retningslinjer for internasjonal beskatning, gir FNs komite for ekspertar om internasjonalt samarbeid i skattesaker fleire ressursar, spesielt om skjæringspunktene mellom OECD og FN sin rettleiar for utviklingsland.
• Den sentralafrikanske økonomiske og monetære union (CEMAC): Som medlem av CEMAC blir Kongos skattepolitikk påverka av regionale direktiv. CEMAC-kommisjonen publiserer harmoniseringstiltak og regionale oppdateringar som kan påverke implementasjonen av OECD sine retningslinjer i lokal lovgiving.

I åra som kjem vil desse offisielle ressursane forbli avgjerande for å følgje utviklinga av implementeringa av OECD- retningslinjene i Kongo, og sikre at verksemder møter etterlevingskrav og utnytter tilgjengeleg støtte for tvisteløysing eller skatterådsprosessar.

Kjelder & Referansar

• Ministère des Finances et du Budget – Direction Générale des Impôts et des Domaines
• Ministère des Finances, du Budget et du Portefeuille Public
• United Nations Committee of Experts on International Cooperation in Tax Matters
• CEMAC Commission