Somalias parlamentariske omveltning: Kva den lovgivande omorganiseringa i 2025 betyr for dei neste 5 åra.

Innhald

Leiaroppsummert: Det endra ansiktet til lovgivinga i Somalia
Somalias parlamentariske struktur og hovudaktørar (2025-oppdatering)
Steg-for-steg lovgivinga: Frå forslag til vedtak
Nøkkelreformer og nye endringar (2024–2025)
Overhaldning og tilsyn: Nye reglar for lovgivarar og institusjonar
Skattelovgiving og finanspolitikk: Kva er endra?
Store utfordringar: Sikkerheit, offentlegheit og politisk stabilitet
Nøkkelstatistikk: Lovgivinga si utløysing og deltakingstrendar
Perspektiv frå interessentar: Regjering, sivilsamfunn og internasjonale partnarar
Fremtidsutsikter: Forventa utviklingar i Somalias lovgiving (2025–2030)
Kjelder & Referansar

Leiaroppsummert: Det endra ansiktet til lovgivinga i Somalia

Lovgivinga i Somalia er under ein betydelig omforming i 2025, som reflekterer arbeid for å styrke statlege institusjonar og betre rettsstaten etter tiår med ustabilitet. Det bikamerale føderale parlamentet, som består av Folkets hus (nedre hus) og Overhuset, er fortsatt sentralt i lovgivinga. Lovforslag oppstår typisk i det eine av kamrene, med krav om godkjenning frå begge hus før det får presidents godkjenning. I dei seinaste åra har det vore fokus på å harmonisere føderale og statlige lovar, noko som er nødvendig gitt landets føderale struktur og den pågåande delegeringa av makter til regionale administrasjonar.

Nøkkelutviklingar i 2024–2025 inkluderer vedtak av nye lovar som har som mål å styrke sikkerheit, desentralisering og økonomisk styring. For eksempel blei nasjonal sikkerheitsarkitekturavtalen formalisert tidleg i 2024 for å klargjere rollene i sikkerheitssektoren mellom det føderale og medlemsstatene — eit tiltak som blei støtta av tilhøyrande lovgiving i parlamentet. Den somaliske regjeringa prioriterte også vedtak av Loven om offentleg finansforvaltning, med mål om å auke økonomisk offentlegheit og etterleving av internasjonale standardar — eit krav for gjeldslette og investeringar Finansdepartementet, Den føderale republikken Somalia.

Til tross for desse framsteva, er etterleving og implementering fortsatt utfordrande. Det somaliske føderale parlamentet heldt over 50 plenumsamlingar i 2024, men berre ein brøkdel av dei foreslåtte lovforslaga kom seg gjennom heile lovgivingssyklusen, noko som viser kapasitetsbegrensningar og politiske skille Det føderale parlamentet i Somalia. I tillegg fortsatt koordineringa mellom det føderale og regionale parlamentet å møte hindringar, med overlappande jurisdiksjonar og tvistar om konstitusjonelle mandat som ofte forsinker framdrifta.

Statistikk frå 2023–2024 indikerer at mindre enn 30% av innførte lovforslag blei vedtatt, sjølv om talet forventast å bli betre ettersom nye parlamentariske prosedyrar og digitale sporingssystem vert rulla ut i 2025. Regjeringa har nylig lansert initiativ for å utdanne lovgivarar og juridiske utkastarar, og for å etablere ei sentralisert lovdatabase, med mål om å strømlinjeforme prosessen og sikre større juridisk samsvar Finansdepartementet, Den føderale republikken Somalia.

I framtida er utsiktene for Somalias lovgivingar prosess forsiktig optimistiske. Fortsatt støtte frå internasjonale partnarar og pågåande reformer forventes å gi eit meir robust, transparent, og effektivt lovgivingsmiljø. Men, å oppnå full lovgivingsmessig etterleving og konsistent implementering på tvers av alle føderale medlemsstatar vil kreve vedvarende politisk vilje og institusjonelle investeringar i åra framover.

Somalias parlamentariske struktur og hovudaktørar (2025-oppdatering)

Somalias lovgivingar prosess er forma av den unike bikamerale parlamentariske strukturen, som omfattar Folkets hus (nedre hus) og Overhuset (Senatet). Frå og med 2025 er det føderale parlamentet det sentrale lovgivande organet, som fungerer under den midlertidige konstitusjonen frå 2012, med pågåande arbeid for å fullføre ei permanent konstitusjon. Parlamentet sine hovedfunksjonar inkluderer å utarbeide, debattere, endre og vedta føderale lovar, samt overvake den utøvende grein og granske regjeringstiltak.

Folkets hus består av 275 medlemmar, med seter tildelt til Somalias klanar basert på ein maktdelingsformel, medan Overhuset inneheld 54 representantar utpeikt av Somalias føderale medlemsstater. Den lovgivande prosessen startar når lovforslag blir innført av statsrådet eller av individuelle parlamentarikarar. Foreslått lovgiving blir først gjennomgått av relevante parlamentariske komitear — som Justiskomiteen, Finanskomiteen, eller Sikkerhetskomiteen — før det blir diskutert i plenumsamlingar. Når eit lovforslag får godkjenning i begge kammer, blir det sendt til presidenten for godkjenning eller veto. Presidenten kan returnere eit lovforslag for ny vurdering, men parlamentet kan overstyre eit veto med to tredjedelar fleirtal i begge hus (Det føderale parlamentet i Somalia).

Dei siste åra har det vore merkbare parlamentariske aktivitetar fokusert på reform i sikkerheitssektoren, økonomisk styring, og føderalisering. I 2024 vedtok parlamentet Loven om offentleg finansforvaltning, som styrker tilsynet med offentlege midlar og tilpassar seg internasjonale krav til etterleving som ein del av Somalias engasjement med Det internasjonale pengefondet. Anti-terrorlover og lova om domstolsservice-kommisjonen, som også blei vedtatt nylig, reflekterer pågåande arbeid for å styrke rettsstaten og uavhengigheita til rettsvæsenet (Finansdepartementet, Somalia).

Overhaldinga av parlamentariske prosedyrar har blitt betre, men utfordringar består, inkludert forsinkingar i lovforslag, uenigheiter mellom dei to kamra, og politiske fastlåsingar. Evalueringa av den midlertidige konstitusjonen for 2023-2024 avslørte skille om tildelinga av makt mellom føderale og statlege myndigheiter, som avslører den delikate balansen som er nødvendig for lovgivande konsensus (Innvendigvis, føderale anliggender og forsoning). I 2025 prioriterer parlamentariske leiarar reform av valglovgiving og desentralisering, som forventes å forme Somalias styringslandskap over dei komande åra.

Ser vi framover, vil Somalias lovgivingar prosess sannsynlegvis halde fram med å vere i sentrum av statleg bygging og stabilisering. Effektiviteten til parlamentet i å vedta kritiske lovar, sikre etterleving av demokratiske normer, og handtere mellommaksnins-relasjonar vil vere avgjerande for å bestemme landets politiske retning og institusjonell motstandskraft.

Steg-for-steg lovgivinga: Frå forslag til vedtak

Lovgivinga i Somalia er styrt av den midlertidige konstitusjonen frå 2012 og blir hovudsakleg utført av det føderale parlamentet, som omfattar Folkets hus (nedre hus) og Overhuset. I 2025 er prosessen prega av distinkte prosedyresteg, som reflekterer Somalias pågåande arbeid for å styrke sine lovgivande institusjonar midt i komplekse føderaliserings- og sikkerhetsdynamikkar.

Initiativ til lovgiving: Dei fleste lovgivingsforslag (lovforslag) opphissar frå den føderale regjeringa, ofte utarbeidd av relevante departement eller parlamentariske komitear. Medlemmar av parlamentet (MP) og, i nokre tilfeller, Overhuset, har også rett til å innføre lovforslag. Foreslått lovgiving blir formelt sendt til talaren for Folkets hus, som viser det til den aktuelle parlamentariske komiteen for første vurdering og anbefaling.

Komitevurdering: Ved henvisning utfører komiteen ei detaljert analyse, inkludert konsultasjon med interessentar, juridisk vurdering og offentlege høringar når det er mogleg. Gitt Somalias skjøre sikkerheitsmiljø og utviklande føderale struktur, kan komitear søke tilbakemelding frå representantar for dei føderale medlemsstatene for å sikre etterleving av konstitusjonelle mandat og harmonisering med regionale lovar. I 2025 utnyttar komiteane i aukande grad digitale verktøy for fjerndebatt for å overvinne logistiske barrierar.

Plenumsdebatt og stemming: Etter komitevurdering, blir lovforslaget sendt tilbake til heile kammeret for debatt. MP diskuterer vilkåra i lovforslaget, foreslår endringar, og går til stemming. Eit enkelt fleirtal er nødvendig for vedtak i Folkets hus. Dersom det blir godkjent, går lovforslaget vidare til Overhuset, der ei liknande prosess med vurdering, debatt og stemming skjer. Ved uenighet mellom kamra, kan ein felles komité opprettast for å forsonast.

Presidents godkjenning: Når begge hus godkjenner eit lovforslag, blir det presentert for presidenten av den føderale republikken for godkjenning. Presidenten har 21 dagar til å signere lovforslaget, eller returnere det med kommentarar. Dersom det blir returnert, kan parlamentet revurdere lovforslaget, og dersom det blir vedtatt igjen, må presidenten godkjenne. I praksis har dei seinaste åra vist auka presidentengasjement i lovgivingsvurdering, som reflekterer breiare samhandling mellom utøvende og lovgivande mykje.

Publisering og implementering: Etter presidents godkjenning, blir lova publisert i den offisielle regjeringa tidsskriftet og tre også i kraft som spesifisert. Tilsyn med etterleving og implementering ligg hovudsakleg på dei relevante departementa, overvaka av parlamentariske komitear og, der det er aktuelt, uavhengige tilsynsinstitusjonar.

Nøkkelstatistikk og utsikter: I 2024 vedtok det føderale parlamentet 18 lover, med merkbart fokus på reform i sikkerhetssektoren, finansiell føderalisme, og rettsvesen uavhengighet. Den lovgivande produksjonen forventes å auke i 2025 ettersom Somalia forbereder seg på forventa politiske overhendingar og reformer i samsvar med nasjonal utviklingsplan (Planleggings-, investerings- og økonomisk utviklingsdepartementet).

Pågåande kapasitetsbyggjande tiltak, digitalisering av lovgivingsprosesser, og styrking av mellommaksniska koordinering er forventa å forbetre både effektiviteten og inkluderande av lovgiving i dei komande åra (Det føderale parlamentet i Somalia). Utfordringar relatert til sikkerheit, politisk fragmentering, og konstitusjonell gjennomgang forblir betydelige variablar, som formar lovgivingslandskapet gjennom 2025 og utover.

Nøkkelreformer og nye endringar (2024–2025)

Lovgivinga i Somalia har opplevd merkbare utviklingar frå 2024 inn i 2025, som reflekterer både landets utviklande styresmakter og pågåande arbeid for å styrke institusjonar. Somalias bikamerale føderale parlament — som omfattar Folkets hus og Overhuset — er fortsatt i kjernen av lovgivingsaktiviteten. Nøkkelreformer som ble vedtatt eller diskutert i denne perioden fokusere på valglovar, finansoffentligheit, desentralisering, og nasjonale sikkerheitsrammer.

Et viktig milepæl var vedtaket av endringar i Nasjonal valglov tidleg i 2024, som hadde som mål å strømlinjeforme den valglovgivinga og auke inkludering, særleg for kvinner og marginaliserte grupper. Loven fastsetter klare prosedyrer for veljarregistrering, tvisteløysing, og tildeling av parlamentariske seter, i samsvar med anbefalingar frå Nasjonal uavhengig valgkommisjon (Nasjonal uavhengig valgkommisjon). Mekanismar for etterleving har også blitt styrka, med fokus på digital registrering og uavhengig tilsyn.

I 2024 godkjente det føderale parlamentet endringar i Loven om offentleg finansforvaltning, som innførte strammare budsjettretningslinjer og revisjonskrav. Desse reformene, implementert i samarbeid med Finansdepartementet (Finansdepartementet, Somalia), er utforma for å auke økonomisk offentlegheit og ansvarlegheit på både føderalt og statlig nivå. Som ein konsekvens har det vore ein målbar auke i etterlevingen av offentleg utgifter, med kvartalsraportar publiserte for første gang — eit viktig steg mot å møte internasjonale donorar sine forventa krav.

Sikkerhetslovgiving forblir ei lovgivingsprioritet, med endringar i Nasjonal sikkerheitsarkitektur lov for det blei debattert heile slutten av 2024 og tidleg i 2025. Desse endringane søker å klargjere fordeling av sikkerheitsansvar mellom føderale og statlege myndigheiter, og støtter Somalias pågåande overføring av sikkerhetsansvar frå internasjonale partnarar (Det føderale parlamentet i Somalia). Dei nye bestemmelsane introducerer også strammare etterlevingsprosedyrer for lokale sikkerhetsstyrkar, med Innanriksdepartementet som har fått i oppdrag å gjennomføre årviss prestasjonsvurdering.

Nøkkelstatistikk viser gradvise forbedringar: parlamentarisk deltaking har i snitt vært 92% sidan midten av 2024, og passasjer av lovforslag har auka med 18% samanlikna med den føregåande toårsperioden, noko som reflekterer auka institusjonell kapasitet (Det føderale parlamentet i Somalia). Men, utfordringar forblir knytt til harmonisering av føderale og statlege lovar, og debattane fortsetter om implementeringa av føderalisme og maktdeling.

Ser vi framover mot resten av 2025 og utover, vil Somalias lovgivingsagenda fokusere på reform av rettssektoren, rammer mot korrupsjon, og vidare desentralisering. Regjeringa har signalisert si forplikting til fortsatt lovgivingsmessig offentlegheit og konsultasjon med interessentane, med mål om å fremje etterleving og offentlig tillit i det utviklande rettssystemet.

Overhaldning og tilsyn: Nye reglar for lovgivarar og institusjonar

Lovgivinga i Somalia er under ein betydelig omforming ettersom landet fortsetter sin reise mot stabil styring og rettsstatsprinsipp. Frå og med 2025 er det føderale parlamentet — som består av Folkets hus og Overhuset — fortsatt den sentrale institusjonen ansvarleg for lovgiving. Prosessen startar med innføring av eit lovforslag, anten av regjeringa eller medlemmar av parlamentet, og går gjennom komitevurdering, debatt, endringar, og stemming i begge kammer før det blir vedtatt av presidenten.

Dei seinaste åra har det vært større fokus på etterleving og tilsyn, med nye reglar som har som mål å auke integritet, transparens, og ansvarlegheit blant lovgivarar og offentlege institusjonar. I 2024 vedtok det føderale parlamentet oppdaterte ordensreglar for å stramme til lovgivingsprosedyrar, som krev meir rigorøs opplysing om interessekonflikt og implementere strengare frammøte- og stemmereglars. Desse reformene er utforma for å sikre at lovgivarens handlingar rapporteres betre og er underlagt revisjon.

Revisjonskontoret og det nyleg styrka revisjonskontoret har trappa opp si gransking av lovgivarens etterleving av budsjett- og prosedyrelov. I 2023-2024 avdekket compliance revisjonar manglar i finansiell rapportering og kalla på korrigerende tiltak, som førte til innføring av obligatorisk årleg compliance opplæring for parlamentarikarar og seniorpersonell. Nasjonal uavhengig antikorrupsjonskommisjon har også nå fått i oppdrag å granske lovgivarens oppførsel og etterforske påstandar om feilaktig praksis, i samsvar med den nasjonale antikorrupsjonskommisjonen.

På institusjonell side innførte Justis- og konstitusjonsdepartementet eit landsomfattande compliance-overvåkingssystem sent på 2024, som forpliktar departement og etatar til å sende inn kvartalsraportar på deira etterleving av nye reglar. Tidlege statistikk frå Justis- og konstitusjonsdepartementet viser ein auke på 30% i rapporterte compliance-relaterte hendingar, som indikerer både forbedra deteksjon og behovet for kontinuerlig årvåkenhet.

Ser vi framover, forventes Somalias lovgivingsprosess å oppleve ytterligare styrking av tilsynsmekanismar, inkludert digitalisering av prosessane og offentleggjering av stemmeresultat. Desse reformene er forventa å forbetre offentlig tillit til styring og lovgivingsmessig transparens. Men, utfordringar knytt til harmonisering av lovgiving på føderalt og statlig nivå og sikre konsekvent håndheving forblir, noko som signaliserer eit kontinuerlig behov for kapasitetsbygging og institusjonell støtte i åra som kjem.

Skattelovgiving og finanspolitikk: Kva er endra?

Somalias lovgivingsprosess, spesielt knytt til skattelovgiving og finanspolitikk, er under betydelig omforming ettersom nasjonen styrker sine institusjonelle rammer og går mot større etterleving av internasjonale standardar. Denne utviklinga er avgjerande ettersom Somalia søker å auke intern inntektsmobilisering og redusere avhengighet av ekstern bistand.

Lovgivinga i Somalia er forankra i den føderale midlertidige konstitusjonen, med det føderale parlamentet — Folkets hus og Overhuset — som har myndigheit til å lage og endre lover. Skatteforslag og finanspolitiske forslag blir typisk innført av Finansdepartementet og sendt til parlamentet, der dei går gjennom fleire lesingar, komitevurdering, og endring før vedtak. Presidentens godkjenning er påkrevd for den endelige offentleggjering av lovar. I de siste åra har denne prosessen inkludert meir konsultasjon med interessentar, transparens-tiltak, og tilpassing til landets pågåande føderaliseringsinnsats.

Eit merkesverd utvikling var vedtaket av den nye nasjonale skattepolitikken i 2022, som la grunnlaget for fleire skattelover, inkludert harmonisering av merverdiavgift (MVA) og inntektskatte-strukturar. Regjeringa sin finansielle veikart, beskrevet i Finansdepartementet Somalias mellomlangsiktig inntektsstrategi (MTRS) 2023–2027, vektlegger breiding av skattegrunnlaget, modernisering av skatteadministrasjonen og auke av etterlevinga. For eksempel, Loven om intern inntektsmobilisering — som forventes å vere fullt operativ i 2025 — vil pålegge strømlinjeforma registrering av skattebetalarar og digital innlevering, og redusere informalitet og lekkasje.

Etterleving forblir ei utfordring: ifølgje nylege regjeringseigenskap var Somalias skatte-til-BNP-forhold berre 3,9% i 2023, ein av dei lågaste i Afrika. Målet er å auke dette til 8–10% innan 2027, i samsvar med IMF sine mål for gjeldslette og finansielt bærekraftige(Finansdepartementet Somalia). Nye lover vil sikte på å forbetre tollhåndheving, betre koordinering med føderale medlemsstater, og utvidet bruk av digitale verktøy for skattebetalarservice.

Ser vi framover, inkluderer utsiktene for 2025 og utover ytterligere endringar for å vere enhetleg skatte-kodene på tvers av statene, fleire tiltak for å hindre unngåing, og tette samordning med globale standardar mot pengevasking. Desse reformene vil være avgjørande for Somalias fortsatte framdrift mot fullt medlemskap i internasjonale organisasjonar, som Verdens handelsorganisasjon, og for å møte forventningene til den forsterka tungt gjeldsatte fattige land (HIPC) initiativet (Finansdepartementet Somalia). Samla sett er lovgivinga i Somalias skatte- og finanspolitiske område på veg mot dypare institusjonalisering, betre etterleving, og større transparens i dei komande åra.

Store utfordringar: Sikkerheit, offentlegheit og politisk stabilitet

Somalias lovgivingar prosess i 2025 møter vedvarende utfordringar som stammar frå sikkerhetstrusler, manglar på transparens, og pågåande politisk ustabilitet. Det bikamerale føderale parlamentet, som består av Folkets hus og Overhuset, er ansvarleg for å vedta nasjonale lover. Men, evna til lovgivarar å fungere effektivt blir hindra av eit ustabilt sikkerhetsmiljø og gjentekne tvistar mellom føderale og regionale myndigheiter.

Sikkerheit forblir den mest betydningsfulle hindringa for lovgivinga. Trusselen frå militante grupper som Al-Shabaab fortsetter å forstyrre parlamentariske samlingar, begrense trygg bevegelse av lovgivarar, og hemme utgreiingsaktivitetar som er nødvendige for inkluderande lovgiving. I 2024 og 2025 har det vore fleire tilfeller der parlamentets behandlinger har blitt utsett eller flytta på grunn av troverdige sikkerhetstrusler, som understreker ein kronisk risiko for lovgivande kontinuitet (Innvendigvis, føderale anliggender og forsoning).

Transparens i Somalias lovgivingar prosess er også ei kritisk bekymring. Mens Det føderale parlamentet i Somalia har gjort framsteg i å publisere lovforslag, sesjonsagender og komitéaktiviteter online, er den faktiske prosessen med utarbeiding av lovforslag og komite-debatt ofte fortsatt uklar. Organisasjonar i sivilsamfunnet har rapportert om begrensa moglegheiter for offentlig eller interessentinvolvering, spesielt i komitéstadiet, noko som underminerer offentlig tillit og den opplevde legitimiteten til vedtatte lover (Innvendigvis, føderale anliggender og forsoning).

Politisk ustabilitet forsterkar desse problemene. Tvistar om maktdeling mellom den føderale regjeringa og medlemsstater fører ofte til forsinkelser i vedtaket av viktige lover, som valgloven og lover om ressursdeling. I 2025 har politiske spenningar rundt de planlagte nasjonale valgene resultert i lovgivande fastlåsning, med fleire kritiske lovforslag utsett eller stansa. Fraværet av ein permanent konstitusjonell ramme — Somalias midlertidige konstitusjon har forblitt uendret siden vedtaket i 2012 — kompliserer videre sin lovgivande etterleving og forutsigbarhet (Planleggings-, investerings- og økonomisk utviklingsdepartementet).

Parlamentarisk frammøte i 2024 varierte mellom 60% og 75% på grunn av sikkerhetsrelaterte fravær og politiske boikott.
Mindre enn 20% av lovforslagene som blei lagt fram i Folkets hus i 2024 kom seg til ein endelig stemme, med dei fleste stansa i komitevurdering (Det føderale parlamentet i Somalia).

Utsiktene for lovgivinga i Somalia forblir forsiktige for 2025 og utover. Mens internasjonale partnere fortsatt støtter parlamentarisk kapasitetbygging og reform av sikkerhetssektoren, vil substantielle forbedringar i lovgivingsmessig transparens og effektivitet avhenge av å løse intergovernmentale tvistar og stabilisere sikkerheitssituasjonen. Den vellykka gjennomføringa av nasjonale valg og konstitusjonsgjennomgang blir sett på som kritiske milepæler som kan forsterke lovgivande etterleving, transparens, og stabilitet i dei komande åra.

Nøkkelstatistikk: Lovgivinga si utløysing og deltakingstrendar

Lovgivinga i Somalia har opplevd merkbare utviklingar dei seinaste åra, som reflekterer arbeidet mot institusjonell konsolidering og demokratisk deltaking. Det bikamerale føderale parlamentet, som består av Folkets hus (nedre hus) og Overhuset (Senatet), er sentralt i lovgivinga. Frå tidleg i 2025 består det føderale parlamentet av 275 medlemmar i Folkets hus og 54 i Overhuset, som representerer Somalias føderale medlemsstater Det føderale parlamentet i Somalia.

Lovgivingsproduksjonen har vist ein gradvis auke. I sesjonen 2023–2024 behandla det føderale parlamentet over 40 lovforslag, der omtrent 18 blei vedtatt til lov, inkludert avgjerande lovgiving om offentleg finansforvaltning, tiltak mot korrupsjon, og reformer i rettssystemet. Trenden er forventa å halde fram i 2025, med lovgivingsagendaen som prioriterer reform av sikkerheitssektoren, desentralisering, og konstitusjonsgjennomgang. Spesielt har konstitusjonsgjennomgangsprosessen — som er avgjerande for Somalias føderalisering — resultert i vedtak av fleire endringar og er forventa å gi ytterligere lovgivingsaktivitet gjennom 2025 Planleggings-, investerings- og økonomisk utviklingsdepartementet.

Deltakingstrendane har også utvikla seg. Parlamentarisk frammøte har blitt betra, med Folkets hus sine samlingar i 2024 som i snitt når 72% frammøtegrad, ein merkbar auke frå under 60% i nokre tidlegare år. Prosenten av kvinner i det nedre huset ligg på ca. 24%, eit tal som, sjølv om det er under den tiltenkte 30% kvoten, reflekterer gradvis framgang og pågåande arbeid for å fremme likestilling ifølgje Minesteriet for kvinner og menneskerettigheiter.

Antall parlamentarikarar: 329 (275 nedre hus, 54 overhus)
Lovforslag fremlagt (2023–2024): 40+
Lover vedtatt (2023–2024): 18
Gjennomsnittleg parlamentarisk sesjon frammøte (2024): 72%
Kvinneandel (2025): ~24%

Overhaldning av lovgiving procedyrar hår blitt betre, støttet av kapasitetsbyggjande tiltak og digital registrering. Men, utfordringar finst fortsatt, inkludert forsinkelser i harmonisering av lovene mellom de to kamrene og intermitterande sikkerhetsforstyrrelser, spesielt i Mogadishu. Ser vi framover til resten av 2025 og utover, avhenger varig lovgivingsproduktivitet av politisk stabilitet, breiar inkludering av marginaliserte grupper, og framgang med konstitusjonsreform. Fortsatt internasjonal støtte og regjeringens forpliktelse vil sannsynligvis ytterligare forsterke lovgivingskapasiteten og produksjonen Statsministerens kontor.

Perspektiv frå interessentar: Regjering, sivilsamfunn og internasjonale partnarar

Lovgivinga i Somalia i 2025 fortsetter å reflektere landet sitt komplekse samspel av regjeringsreform, engasjement frå sivilsamfunnet, og internasjonalt samarbeid. Kvar interessentgruppe har sine distinkte perspektiv, prioriteringar, og utfordringar som påverkar lovgivinga, og formar både effektiviteten og inkluderande av styringa.

Regjeringens perspektiv
Det føderale parlamentet i Somalia, som inkluderer Folkets hus og Overhuset, er fortsatt det viktigaste lovgivande organet. Regjeringa sin fokus er på å konsolidere føderalismen, harmonisere nasjonale og statlige lover, og implementere konstitusjonelle reformer. I 2024–2025 er det utøvende sitt prioritet den lenge forsinka ferdigstillinga av den føderale konstitusjonen og vedtak av viktige lovforslag om sikkerheit, desentralisering, og offentlig finansforvaltning. Men, lovgivinga møter fortsatt hinder som quorum utfordringar, politiske tvistar mellom føderale og statlige myndigheiter, og kapasitetsgap i lovutforming og vurdering. Regjeringa har søkt å forbetre etterlevning ved å digitalisere lovgivingelle arkiv og prosedyre, og ved å etablere parlamentariske komitear med utvida tilsynsroller (Det føderale parlamentet i Somalia).

Civilsamfunnets perspektiv
Sivilsamfunnorganisasjonar (CSO) i Somalia har blitt stadig meir vokale om si rolle i lovgivinga, og krev større transparens, offentlig konsultasjon, og inkludering — spesielt når det gjeld kvinne- og minoritetsrettar. I 2025 har CSO ar tilrøkt parlamentets pilot-program for offentleg høringar og lovgivingsforum, men er enige om at slike mekanismar fortsatt er ad hoc og begrensa til utvalde lovforslag. Bekymringar forblir om avgrensede moglegheiter for tilgang til utkast til lover, avgrensa tilbakemeldingsperioder, og mangelen på bindande krav for interessentar sin involvering. Likevel har advokatskap frå sivilsamfunnet ført til endringar av lovforslag om menneskerettar og ungdomsretter, som viser gradvis framgang i inkluderande lovgiving (Justisdepartementet til den føderale republikken Somalia).

Internasjonale partnarar sitt perspektiv
Internasjonale partnarar — som FN, Den afrikanske union, og bilaterale givere — fortsetter å støtte Somalias lovgivingar prosess, og tilbyr teknisk hjelp, kapasitetsbyggande tiltak, og finansiering for parlamentarisk infrastruktur. I 2025 vektlegger desse partnarane tilpasning av somaliske lover til internasjonale standardar, spesielt på områda mot korrupsjon, reform av valgivinga, og beskyttelse av sårbare grupper. Dei fremmer også harmonisering mellom dei føderale og statslige lovgivande for å unngå rettsfragmentering. Men, internasjonale aktørar har påpekt vedvarende gap i lovgivarens etterleving og implementering, og krever systematisk overvåking og håndheving mekanismar (Den nasjonale assistansen Misjonen i Somalia).

Utsikter
Ser vi framover dei komande åra, forventast lovgivinga i Somalia å forbli eit sentralt punkt i statleg bygging og demokratisk innsats. Mens gradvise forbedringar i transparens og engasjement frå interessentar er forventa, vil framdrifta sannsynligvis avhenge av politisk vilje hos somaliske leiarar, fortsatt advokatskap frå sivilsamfunnet, og fortsetter teknisk støtte frå internasjonale partnarar. Den endelige måten for å vurdere framgang vil være i den utstrekning lovar ikkje berre blir vedtatt, men effektivt implementert og opprettholdt på tvers av Somalias mangfoldige føderale landskap.

Fremtidsutsikter: Forventa utviklingar i Somalias lovgiving (2025–2030)

Ser vi framover til 2025–2030, er Somalias lovgivingar prosess på veg mot gradvis forvandling ettersom landet fortsetter arbeidet med statleg bygging og konsoliderer tidlegare gevinstar i styringa. Det bikamerale føderale parlamentet, beståande av Folkets hus (nedre hus) og Overhuset (Senatet), forblir hjørnesteinen i lovgivinga, med betydelig reformer forventa i parlamentarisk prosedyrar, digitalisering, og etterlevingsmekanismar.

Dei seinaste åra har den somaliske regjeringa prioritert institusjonell styrking og lovmessig harmonisering for å ta tak i langvarige utfordringar med lovgivinga sin fastlåsing og kapasitetsgap. I 2025 er det føderale parlamentet forventa å fremme den nasjonale valgloven og vurdere den midlertidige konstitusjonen, viktige steg mot ein meir direkte og representativ regjeringsstruktur. Det føderale parlamentet i Somalia har signalisert ein pågåande forpliktelse til konstitusjonsgjennomgang og vedtaket av utandeleg lovgiving for føderalisering, desentralisering, og rammer for ressursdeling. Desse utviklingane er kritiske for etterlevinga av den midlertidige konstitusjonen frå 2012 og Somalias Visjon 2060.

Innsats for å digitalisere lovgivingsarbeidsflyttar er også undervegs, med pilotprosjekt i e-parlament og dokumentforvaltningssystemer som har som mål å forbetre transparensen og effektiviteten. Ifølgje Justis- og konstitusjonsdepartementet, er digitale verktøy forventa å redusere forsinkelser i lovutforming og komitevurdering, samt auke offentlig tilgang til lovgivingsregistre.

Statistisk sett så vi 2022–2024 parlamentariske sesjoner ei auke i lovgivinga si utløysing, med meir enn 25 lovforslag lagt fram årlig, samanlikna med færre enn 15 per år i den foregående perioden (Det føderale parlamentet i Somalia). Denne oppadgående trenden forventes å fortsette, spesielt ettersom Somalia går inn for å harmonisere fokuserte lovar, ein prosess leia av Felles parlamentarisk tilsynskomité og støtta av internasjonal teknisk bistand.

Etterleving av vedtatte lover forblir eit fokusområde, ettersom regjeringa styrker tilsynsorgan og rettsleg uavhengigheit. Somalias domstol er forventa å spele ein meir aktiv rolle i konstitusjonsgjennomgang og tvisteløysing, og styrker sjekkar og balanse i systemet.

By 2030, gir utsiktene til ei meir deltagande og ansvarleg lovgivingar prosess, med forbetra intergovernmental koordinering og engasjement frå interessentane. Medan politisk ustabilitet og sikkerhetsutfordringar fortsatt kan være potensielle hindringar, vil vedvarende reformmoment og internasjonale partnerskap sannsynligvis understøtte framdrift mot eit robust lovgivande rammeverk tilpassa Somalias langsiktige styringsmål.