Sveits' 2025 selskapsstyringsforandring: Hva hver leder må vite nå

Innhald

Leiaroppsummering: Det sveitsiske landskapet for selskapsstyring i 2025
Nøkkelregulatoriske endringar: Nye sveitsiske lover og FINMA-rettleiingar
Aksjonærrettar og styreansvar: Utvikling av standardar
Selskapsbeskatning, transparens og krav til ESG-opplysningar
Samsvarsutfordringar: Håndheving, rapportering og straffer
Rollen til den sveitsiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet (FINMA)
Store saker og presedensar: Lærer av ferske sveitsiske domar
Nøkkelstatistikk: Styresammensetning, kjønnsutjamning og lønnstrendar
Framtidsutsikt: Digitalisering, AI og berekraft i styring
Ressursar og offisiell rettleiing: Kvar éin kan halde seg oppdatert (admin.ch, finma.ch, economiesuisse.ch)
Kjelder & Referansar

Leiaroppsummering: Det sveitsiske landskapet for selskapsstyring i 2025

Det sveitsiske landskapet for selskapsstyring i 2025 reflekterer ein dynamisk balanse mellom tradisjon, regulatorisk tilpassing og globale beste praksisar. Landets lovgivande rammeverk, som er forankra i den sveitsiske obligasjonsloven og den sveitsiske føderale lova om børsar og verdipapirhandel, har gjennomgått målretta reformer dei siste åra, som svar på både internasjonale utviklingar og nasjonale hendingar som påverkar store selskap. Implementeringa av den reviderte sveitsiske obligasjonsloven i 2023, som stramma inn reglane for transparens, styresammensetning og aksjonærrettar, fortsätter å forme selskapspraksisar i 2025, ifølgje den sveitsiske føderale regjeringa.

Eitt av dei mest signifikante hendingane som påverka styring var kollapsen av Credit Suisse i 2023 og den påfølgjande overtakelsen, som avdekte manglar i risikoverksemd og styrets ansvar innan systemisk viktige finansinstitusjonar. Som svar begynte sveitsiske styresmakter ein omfattande gjennomgang av styringspraksisar i finanssektoren, der den sveitsiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet (FINMA) utarbeidde nye retningslinjer om styrets ansvar og risikostyring for bankar og forsikringsselskap. Episoden med Credit Suisse har oppmoda mange sveitsiske børsnoterte selskap til å styrke interne kontrollsystem, auke styredeltakinga og øke transparensen i dysting av leiarar.

Krav til samsvar har auka, med børsnoterte selskap som møter strengare rapporteringsplikt under den reviderte sveitsiske selskapsloven. Frå 2024 må store selskap opplyse om ikkje-finansielle forhold knytt til miljø, sosialt ansvar og styring (ESG), og dermed tilpasse sveitsisk praksis til standardar i EU Statssekretariatet for økonomiske saker (SECO). Regulativ tilsyn med grenseoverskridande forretningsdrift og anti-korrupsjonstiltak har også auka, noko som reflekterer Sveits sitt engasjement for internasjonale integritetsstandardar.

Nøkkelstatistikk understrekar Sveits sin robuste styringsmiljø: i 2025 har over 90% av SMI (sveitsiske markedsindeks) selskap uavhengige revisjonskomitear, og nærare 40% av styreplassane helds av kvinner—eit betydelig auke drevet av obligatoriske kjønnsstøtte for store børsnoterte selskap Det føderale kontoret for kjønnsutjamning. Aksjonærengasjement forblir sterkt, med gjennomsnittlege årlege generalforsamlingsdeltaking på over 70% blant store børsnoterte selskap.

Ser ein framover, er perspektivet for sveitsisk selskapsstyring ei måte av forsiktig utvikling. Lovgivarar følgjer nøye med på den regulatoriske påverknaden, med mogelege justeringar forventa i område som digital styring, tilsyn av cybersikkerheiter, og berekraftig finansiering. Etter kvart som Sveits fortsetter å oppretthalde sitt rykte for selskapsmessig stabilitet, vil samspillet mellom regulatorisk perfeksjonering og marknadsdreven innovasjon definere styringspraksisar inn i slutten av 2020-åra.

Nøkkelregulatoriske endringar: Nye sveitsiske lover og FINMA-rettleiingar

I dei siste åra har Sveits gjennomført betydelige reformer for å styrke selskapsstyring, med ei rekkje nye lover og rettleiingar som vil forme landskapet inn i og utover 2025. Sentral for desse endringane er implementeringa av den reviderte sveitsiske obligasjonsloven (CO), som trådte i kraft i januar 2023. Revisjonen kodifiserte kjerneaspekt av «Forskrifta mot overdreven godtgjersle» (VegüV), og innførte bindande aksjonæravstemningar om godtgjersle for leiarar, strengare reglar om styresammensetning, og auka transparenskrav for børsnoterte selskap. Desse tiltakene er utforma for å tilpasse sveitsiske standardar med internasjonale beste praksisar og fremje større ansvarlegheit blant selskapsleiarar (Den føderale regjeringa).

Ein annan avgjerande reguleringsutvikling er reformen av selskapsloven, som trådte i kraft gradvis frå 2023. Denne reformen moderniserer det juridiske rammeverket for sveitsiske selskap, inkludert meir fleksible reglar om kapitalkonstruering, mål for kjønnsrepresentasjon for styrer og leiargrupper, og utvida plikter for styremedlemmar for å førebyggje kriser. Selskap må no rapportere om samsvar med mål for kjønnsrepresentasjon og forklare avvik i sine årlege godtgjersleprosessar (Statssekretariatet for økonomiske saker SECO).

Den sveitsiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet (FINMA) har også spelt ei aktiv rolle gjennom oppdaterte sirkulærar og rettleiingar. I særleg grad blei FINMA sin sirkulære 2017/1 om selskapsstyring for bankar revidert i 2023 for å styrke risikostyring, interne kontrollsystem og styrets tilsyn, særleg som svar på lærdomar frå profilerte saker i finanssektoren. FINMA fortsetter å understreke viktigheita av effektive styringsrammer som ei søylestruktur for stabilitet i finansmarknaden (Sveitsisk tilsynsmyndighet for finansmarkedet FINMA).

Med pågåande geopolitiske og økonomiske usikkerheiter, forventa sveitsiske regulatørar å vidareføre tilsynet med styringspraksis, særleg rundt berekraft og klimarelaterte opplysningar. Den føderale regjeringa har annonsert kommande endringar som krev store sveitsiske selskap å rapportere om miljømessige, sosiale og styringsfaktorar (ESG) frå 2024, i tråd med EUs direktiv for ikkje-finansielle rapportering (NFRD). Dette er forventa å auke transparens og samanliknbarheit for investorar og interessentar (Den føderale regjeringa).

Ser ein framover mot 2025 og utover, er sveitsisk selskapsstyring klar for større harmonisering med internasjonale standardar, auka styreansvar og kontinuerleg fokus på transparens, risikostyring og integrasjon av ESG. Samsvar vil forbli dynamisk ettersom styresmaktene tilpassar seg utviklingar i marknaden og endrande forventningar frå interessentar.

Aksjonærrettar og styreansvar: Utvikling av standardar

Det sveitsiske landskapet for selskapsstyring fortsetter å utvikle seg, spesielt med hensyn til aksjonærrettar og styreansvar. Den sveitsiske obligasjonsloven (CO) og den sveitsiske forskrifta mot overdriven godtgjersle (VegüV) utgjer ryggraden i lovkrava, medan dei siste reformene og internasjonalt press formar framtidige standardar.

I 2023 trådde vesentlege endringar i CO i kraft, med sikte på å auke aksjonærdeltaking og transparens. Desse endringane implementerer 2013 «Minder-initiativet», som pålegg bindande aksjonærvotering om styre- og leiar godtgjersle i børsnoterte selskap og innfører strengare reglar om fullmaktsvoteringar og transaksjonar med nært tilknyttede partar (Den sveitsiske føderale regjeringa). Styremedlemmar står overfor auka ansvar, inkludert detaljert opplysning om interessekonfliktar, obligatoriske risikostyringsrammer, og krav om å sikre effektive interne kontrollar.

Aksjonærar har no større innverknad på strategiske avgjerder. For eksempel må børsnoterte selskap la aksjonærar som held minst 5% av aksjane—eller aksjar med ein nominell verdi av CHF 1 million—kreve agendaelementer eller kalle inn til ekstraordinære generalforsamlingar. Dei nye reglane forbyr også visse former for «gullparachute» og pålegg årlige, individuelle gjenvalgt av styret og godtgjørelseskomitear (Den sveitsiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet FINMA).

Sveits sin implementering av «Say on Pay» regimet er blant dei mest robuste i Europa. I 2024 rapporterte over 90% av SMI selskap samsvar med VegüV, og meir enn 75% av generalforsamlingane såg aksjonærar aktivt utøve sine stemmingrettar om godtgjersle (SIX Swiss Exchange). Denne trenden forventa å fortsette, med fullmaktsvotering fasilitert av digitale plattformer og auka engasjement frå institusjonelle investorar.

Styredeltaking og integrasjon av ESG blir stadig viktigare prioriteringar: Fram til 2025 må børsnoterte selskap opplyse om kjønnsrepresentasjon og planar for å ta tak i ubalanser dersom dei ikkje møter myke kvotar (30% kvinner i styret, 20% i leiargrupper) (Statssekretariatet for økonomiske saker SECO).
Styremedlemmar forventa i aukande grad å ha digital, ESG og samsvarsekspertise, noko som reflekterer globale trendar og forventningar frå interessentar.

Ser ein framover, forventa sveitsiske regulatørar å vidare tilpasse styringsstandardane til EU sine direktiv om bærekraft og digitalisering. Auka transparens, aksjonæraktivisme og styreansvar vil forbli i forkant, og oppretthalde Sveits sitt rykte som ein leiande, stabil og investorvennleg jurisdiksjon.

Selskapsbeskatning, transparens og krav til ESG-opplysningar

Det sveitsiske rammeverket for selskapsstyring gjennomgår ei betydelig transformasjon, spesielt innanfor områda selskapsbeskatning, transparens og ESG (Miljø, Sosialt ansvar, og Styring) opplysningar. Desse endringane er drevet av både nasjonale reformer og Sveits sine forpliktelsar til internasjonale standardar.

Ein milepæl i utviklinga er implementeringa av OECD/G20 sin globale minimumsskatt (Søyle to), som innfører ein minimum effektiv skattesats på 15% for multinasjonale føretak med inntekter som overstiger EUR 750 millionar. Den sveitsiske veljarane godkjende den konstitusjonelle endringa i juni 2023, noko som førte til den føderale lova om minimumsskatt (effekt frå 1. januar 2024). Denne lovgjevinga sikrar at Sveits forblir i samsvar med internasjonale skatte standardar, samtidig som det vernar om konkurranseevna som forretningshub. Kantonskattestyresmaktene har no ansvar for å bruke dei nye reglane, med kontinuerlig rettleiing fra Den sveitsiske føderale skatteetaten.

Samtidig har dei sveitsiske krava til transparens blitt styrka. Den reviderte sveitsiske obligasjonsloven, effektiv i januar 2023, pålegger at offentlige selskap må opplyse om ikkje-finansielle forhold, inkludert miljømessige og sosiale spørsmål, anti-korrupsjonstiltak, og respekt for menneskerettar. Frå 2025 av blir desse reglane bindande for selskap med minst 500 tilsette og ei totalbalanse på CHF 20 millionar eller inntekter på CHF 40 millionar. Vidare forpliktar «motforslaget» til den ansvarlege næringslivsinitiativet store sveitsiske selskap til å rapportere om ikkje-finansielle risikoer og ta due diligence tiltak i forhold til barnearbeid og konfliktmineraler. Statssekretariatet for økonomiske saker gir detaljert rettleiing om desse forpliktingane.

ESG-opplysningar er eit raskt utviklande område. Den sveitsiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet (FINMA) krev no at finansinstitusjonar rapporterer om klimatilknyttede finansielle risikoer, etter anbefalingane frå Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Den føderale regjeringa har også innført tiltak for å bekjempe «greenwashing», og sett klare standardar for bærekraftige investeringsprodukt.

Statistisk sett er over 1.500 sveitsiske selskap direkte påverka av dei nye reglane for ikkje-finansielle rapportar, medan minimumskatten påverkar om lag 200 multinasjonale grupper med hovudkvarter i Sveits. Etter som regulatoriske forventningar intensiverast, må sveitsiske selskap tilpasse sine styringsstrukturar og samsvarsprosessar deretter.

Ser ein framover mot 2025 og åra som kjem, vil Sveits sitt selskapsstyringslandskap fortsette å harmonisere med globale beste praksisar, oppretthalde sitt rykte for stabilitet og transparens. Kontinuerlege lovgivingsforbetringar og robust håndheving av styresmaktene som FINMA og Den føderale skatteetaten vil understøtte Sveits sine forsøk på å balansere konkurranseevne med høge standardar for selskapsansvar.

Samsvarsutfordringar: Håndheving, rapportering og straffer

Det sveitsiske rammeverket for selskapsstyring formes av ei kombinasjon av lovpålagte forpliktingar, sjølvregulerande koder, og utviklande internasjonale standardar. I 2025 er samsvarsutfordringar for sveitsiske selskap sentrert rundt håndheving av styringsreglar, transparens i rapportering, og påleggjing av straffer for manglande samsvar. Det regulatoriske landskapet er dynamisk, med styresmaktene som intensiverer tilsynet midt i aukande forventningar til ansvarlegheit og bærekraft.

Hjørnetsteinane i sveitsisk selskapsstyringslovgivning er den sveitsiske obligasjonsloven, som nylig blei revidert med virkning frå januar 2023. Endringane innførte strengare krav til transparens, spesielt for selskap som er børsnotert på sveitsiske børsar, og auka plikter for styra når det gjeld ikkje-finansielle rapportar og risikostyring. I særleg grad må store selskap no publisere årlege rapportar om miljømessige, sosiale og ansattrelaterte forhold, saman med anti-korrupsjonstiltak, i tråd med Forskrifta om dues diligence og transparens i forhold til mineraler og metall frå konfliktutsatte område og barnearbeid (Den sveitsiske føderale regjeringa).

Håndheving av desse forpliktingane fell under fleire styresmakter, hovudsakleg den sveitsiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet (FINMA) for finansinstitusjonar og Statssekretariatet for økonomiske saker (SECO) for breiare selskapsmessig samsvar. FINMA har utvida sine tilsynsaktivitetar, og understreker robuste interne kontrollar, effektive whistleblowing-prosessar og tidsmessig opplysning om vesentlege styringsproblem. For eksempel, i 2023 og 2024 forfylgde FINMA håndhevingstiltak mot bankar og forsikringsselskap for manglar i risikostyring og opplysningar, noko som reflekterer ein aukande trend i regulatorisk tilsyn.

Rapporteringsstandardane har blitt strengare, med SIX Börsregulering som pålegg børsnoterte selskap å samsvare med den sveitsiske koden for beste praksis for selskapsstyring og å opplyse om styringsstrukturer, leiar godtgjersle og vesentlege aksjepostar. Manglande samsvar kan føre til administrative sanksjonar, inkludert bøter og, i alvorlege tilfelle, avnotering. I 2023 sanksjonerte SIX fleire utstedere for ufullstendige eller forsinkede rapporteringar, og dette signaliserar ein strengare tilnærming (SIX Börsregulering).

Straffer for brot varierer etter styresmakt og overtrædelse. FINMA kan pålegge tiltak som spenner frå reprimander til tilbakekalling av lisensar, medan strafferettslege sanksjonar kan gjelde for brot på anti-korrupsjons- eller anti-hvitvasklovgjevinga. I 2023 rapporterte FINMA ein auke på 15% i håndhevingstiltak samanlikna med 2022, med styringsfeil som ein sentral drivkraft (FINMA).

Ser ein framover, er det forventa at sveitsiske regulatørar vil vidare tilpasse seg EU-standardar, spesielt innan bærekraft og digital styring, noko som aukar kompleksiteten i samsvar. Selskap må styrke interne kontrollar, auke styrets tilsyn og investere i samsvarssystem for å dempe risikoar og unngå auka straffer—ei trend som sannsynlegvis vil fortsette inn i 2025 og utover.

Rollen til den sveitsiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet (FINMA)

Den sveitsiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet (FINMA) spelar ei sentral rolle i å forme og håndheve standardar for selskapsstyring over heile Sveits sin finanssektor. Som den primære reguleringsorganet har FINMA ansvar for å overvåke bankar, forsikringsselskap, børsar og andre finansielle mellomledd for å sikre stabilitet, integritet og transparens i sveitsiske finansmarknader.

I 2025 fortsetter FINMA si regulatoriske rekkevidde å fokusere på robuste praksisar for selskapsstyring, spesielt innan risikostyring, interne kontrollar, og styrets uavhengigheit. FINMA sine sirkulærar, særleg FINMA sirkulære 2017/1 «Selskapsstyring – Bankar», fastsetter minimumsstandardar for organisasjonsstruktur, samansetting av styret, og ansvar for leiargruppa. Desse krava er i samsvar med den sveitsiske obligasjonsloven, som gjennomgick betydelige reformer i januar 2023, og innførte moderniserte styringsforpliktingar for alle sveitsiske selskaper, inkludert auka transparens i leiar godtgjersle og aksjonærrettar (Den sveitsiske føderale regjeringa).

Samsvar forblir sentralt i FINMA sin tilsynsaktivitet for selskapsstyring. I 2024 påla FINMA fleire håndhevingstiltak som fremheva manglar i risikokultur og kontrollmekanismar innan prominente institusjonar, og gjentok forventninga til bankar og forsikringsselskap om å oppretthalde effektive interne revisjonar og risikovurderingsrammer (FINMA Handheving Nyheter). Myndigheita overvåker også implementeringa av miljømessige, sosiale og styrings (ESG) kriterier, noko som reflekterer Sveits si auka forpliktelse til bærekraftig finans. I samband med grenseoverskridande aktivitetar har FINMA intensivert sin overvåking av anti-hvitvasking (AML) prosessar og førebygging av økonomisk kriminalitet, noko som er i samsvar med det utviklande internasjonale regulatoriske miljøet.

Frå og med 2024 opererer over 250 bankar og nærare 200 forsikringsselskap under FINMA si tilsyn (FINMA overvåkede institusjonar).
FINMA handsama 2.200 regulatoriske varslar og 175 håndhevingstiltak i 2023, noko som demonstrerer robust tilsynsaktivitet (FINMA Årsrapport).

Ser ein framover, forventa FINMA å ytterlegare skjerpe standardane for selskapsstyring, spesielt innan digitalisering, cybersecurity, og ESG opplysningar. Forventade regulatoriske oppdateringar i 2025 og utover vil sannsynlegvis ta for seg utfordringar som kjem frå fintech-innovasjon og auka internasjonalt samarbeid om tilsynssaker. Etter kvart som Sveits opprettholder sin status som ein premier global finanssenter, sikrar FINMA sin utvikling av tilsyn at sveitsisk selskapsstyring forblir robust, transparent og internasjonalt konkurransedyktig.

Store saker og presedensar: Lærer av ferske sveitsiske domar

Det sveitsiske robuste rammeverket for selskapsstyring blir kontinuerlig forma av store domsavgjerds og regulatoriske tiltak, spesielt ettersom globale standardar og forventningar frå interessentar utviklar seg. I dei seinaste åra har fleire høgt profilerte saker og lovgjevingar sett viktige presedensar for sveitsiske selskaper, med implikasjonar som forventast å strekke seg inn i 2025 og utover.

Ei milepæl i utviklinga var den fullstendige implementeringa av den reviderte sveitsiske selskapsloven («Aktienrecht») frå januar 2023, som moderniserte styreansvar, aksjonærrettar, og reglar for leiar godtgjersle. Sveitsiske selskap må no overhalde auka krav til transparens og strenge reglar for transaksjonar med nært tilknyttede partar, etter ferske klargjeringar frå Den sveitsiske føderale regjeringa. Denne juridiske reformen blei delvis spurt av offentlig press etter skandalar knytt til leiarar og selskapsfall i finanssektoren.

Ein av dei mest konsekvensrike saka dei siste åra var krisen til Credit Suisse i 2023, som kulminerte i bankens nødovertakelse av UBS. Episoden avdekte vesentlege manglar i risikostyring, styret tilsyn og regulatorisk samsvar, slik dokumentert av den sveitsiske tilsynsmyndigheten for finansmarkedet (FINMA). Den påfølgjande etterforskinga av FINMA kritiserte Credit Suisse sin leiing for å ikkje ha adressert langvarige manglar, noko som resulterte i krav om meir robust tilsyn og nye reglar om styring for systemisk viktige finansinstitusjonar. Lovgjevings- og regulatoriske tiltak forventast å ytterlegare stramme inn ansvarlegheita for styra og leiarar i åra som kjem.

Ein annan lærerik presedens er den sveitsiske høgsterett sin dom 4A_360/2022, som forsterka omsorgsplikta til styremedlemmar for å førebyggje interessekonfliktar og oppretthalde beskyttelsen av minoritetsaksjonærar (Sveitsisk føderale høgsterett). Dommen har sett ein bindande tolking for selskapsstyra, som krev omfattande dokumentasjon og uavhengige vurderingsprosessar for transaksjonar som involverer innsidepartar.

Håndheving av samsvar har også blitt intensivert. I 2024 auka Statssekretariatet for økonomiske saker (SECO) antallet av tilfeldige revisjonar for å verifisere overhalding av kjønnsdiversitetskvatene for børsnoterte selskap, som foreskrevet av den reviderte obligasjonsloven. Tidlege statistikkar frå SECO indikerer at medan over 70% av store børsnoterte firma no møter minimumsstandardar for styredeltaking, er samsvar for leiargrupper under 40%.

Ser ein framover til 2025 og utover, er det forventa at presedensen som er sett ved desse sakene og reformene vil drive ein strammare samsvarskultur og større juridisk risiko for styra som ikkje møter dei utviklande styringsstandardane. Sveitsiske styresmakter signaliserer kontinuerlig tilsyn, spesielt i sektorar med systemisk betydning eller grenseoverskridande eksponering, og sikrar at lærdomane frå ferske store saker forblir sentrale i landskapet for selskapsstyring.

Nøkkelstatistikk: Styresammensetning, kjønnsutjamning og lønnstrendar

Selskapsstyringa i Sveits er forma av eit robust lovverk og utviklande beste praksisar, med eit sterkt fokus på transparens, styredeltaking, og ansvarleg leiar godtgjersle. Frå 2025 er sveitsiske børsnoterte selskap underlagt den sveitsiske obligasjonsloven og dei reviderte selskapslovbestemmelsane som trådte i kraft i januar 2023, som påverkar styresammensetning, kjønnsrepresentasjon, og krav om lønnsopplysningar (Sveitsisk føderasjon).

Styresammensetning: Det gjennomsnittlege styret i sveitsiske selskap som er børsnoterte på den sveitsiske børsen (SIX) forblir stabilt, typisk i storleiksintervall frå 7 til 9 medlemmer for SMI-selskap. Uavhengige direktørar utgjer om lag 70-80% av styremedlemmene, noko som reflekterer ein sterk forpliktelse til tilsyn og god styring (SIX Swiss Exchange). Den sveitsiske koden for beste praksis for selskapsstyring fortsetter å anbefale ei klar oppdeling mellom styreleiar og CEO-roller for å forhindre interessekonfliktar (economiesuisse).
Kjønnsutjamning: I 2025 blir børsnoterte selskap pålagt å nå kjønns kvote mål innført av den reviderte obligasjonsloven: minst 30% kvinner i styra for store børsnoterte selskap, og 20% i leiargruppene. Etter dei nyaste opplysningane held 28% av styreplassane i SMI-selskap av kvinner, opp frå 19% i 2019, med ein forventa auke etter kvart som fristene for samsvar nærmar seg (Sveitsisk føderasjon). Selskaper som ikkje når krava må transparent rapportere om dei har kjent til tiltak for å auke kjønnsutjamning i sine årlege lønnsrapportar.
Lønnstrendar: Sveitsisk lov krev bindande aksjonærvoteringar om styret og leiar godtgjersle (Minder-initiativet), med omfattande opplysningsplikt for børsnoterte selskap. Median godtgjersle for CEO blant SMI-selskap var CHF 5,8 millionar i 2024, med moderat vekst i tråd med selskapets resultat og internasjonale referansar. Forholdet mellom CEO sin godtgjersle og medianlønna for tilsette ligg i snitt på 70:1, med kontinuerlig tilsyn frå aksjonærar og regulatoriske organ for å sikre samsvar med selskapets resultat og sosiale forventningar (Det føderale finansdepartementet).

Ser ein framover, er det forventa at Sveits vil opprettholde sitt fokus på transparent styring, styrets uavhengigheit, og kjønnsdiversitet. Regulatoriske styresmakter og investorar vil sannsynligvis auke presset på selskapa for å oppfylle krav til kjønnsutjamning og sikre at godtgjersla samsvarer med langsiktig resultat og interessentinteresser.

Framtidsutsikt: Digitalisering, AI og berekraft i styring

Det sveitsiske landskapet for selskapsstyring gjennomgår ein betydelig transformasjon ettersom digitalisering, kunstig intelligens (AI), og bærekraft blir sentrale i styreverket. I 2025 møter sveitsiske selskap auka press for å integrere desse trendane i sine styringsrammer, balansen mellom innovasjon, samsvar, og forventningar frå interessentar.

Digitalisering og AI-integrasjon
Den sveitsiske føderale regjeringa har prioritert digital transformasjon som ein søyle i landets økonomiske strategi, med regulatoriske rammer som utviklar seg for å ta opp moglegheiter og risikoar i den digitale sfæren. Reformene i sveitsisk selskapslov, inkludert den reviderte sveitsiske obligasjonsloven, anerkjenner no virtuelle generalforsamlingar og elektronisk kommunikasjon, som strømlinjeformer styreprosessar og aksjonærdeltakelse. I 2025 vil styra i aukande grad bli tildelt ansvaret for å overvåke digital strategi, databeskyttelse, og AI-distribusjon, med spesielt fokus på risikostyring og etiske standardar. Den føderale regjeringa sin Digital Sveits Strategi understreker viktigheita av selskapsansvar ved håndtering av digital innovasjon, og pressar styra til å sikre robuste digitale styrings- og cybersikkerheitsprosedyrar.

AI-styring og regulatoriske utviklingar
Den auka bruken av AI i sveitsiske selskap har ført til regulatorisk tilsyn rundt transparens og ansvarlegheit. I 2024 byrja den føderale databeskyttelses- og informasjonskommissæren (FDPIC) å håndheve den reviderte Sveitsiske databeskyttelseslov (FADP), som set strenge krav for behandling av personopplysningar, med direkte implikasjonar for bruken av AI i selskapsbeslutningar. Selskap forventa å implementere styringsrammer for AI og gjennomføre regelmessige påverkningsvurderingar, med styra som holdes ansvarleg for samsvar og etisk tilsyn. Den føderale regjeringa overvåker også utviklinga av EUs AI-lov for å sikre regulatorisk tilpassing og oppretthalde Sveits sin konkurranseevne i digitale marknader.

Bærekraft og ESG-regulering
Bærekraft har blitt eit kjernelement i sveitsisk selskapsstyring. Sidan januar 2024 blir store sveitsiske selskap forplikta til å rapportere om ikkje-finansielle forhold, inkludert miljømessige, sosiale, og styringsfaktorar (ESG), i tråd med den reviderte sveitsiske obligasjonsloven. Forskrifta om due diligence og transparens knytt til mineraler og barnearbeid aukar vidare rapporteringspliktene. Ifølgje Statssekretariatet for økonomiske saker (SECO) er denne regulatoriske innstramminga designa for å styrke tilliten i marknaden og bærekraftig leiarskap. Styra må no sikre transparente ESG-opplysningar, forvalting av klimarisiko, og integrasjon av bærekraftsmål inn i forretningsstrategiar.

Utsikter for 2025 og utover
Ser ein framover, vil sveitsisk selskapsstyring i aukande grad avhenge av styres evne til å navigere i digital transformasjon, AI-etikk, og samsvar med bærekraft. Den føderale regjeringa sine pågåande initiativ signaliserer fleire regulatoriske justeringar, inkludert mogelege spesifikke samsvarsreglar for AI og utvida ESG-rapportering. Sveitsiske selskap som proaktivt tilpassar styringsstrukturane sine til desse utviklande kravene vil sannsynligvis styrke robustheten, tilliten frå interessentar, og langsiktig verdi.

Ressursar og offisiell rettleiing: Kvar éin kan halde seg oppdatert (admin.ch, finma.ch, economiesuisse.ch)

Å halde seg oppdatert om utviklinga av selskapsstyring i Sveits krev tilgang til autoritative ressursar og offisiell rettleiing som reflekterer endringar i lov, samsvar, og nye beste praksisar. Etter kvart som Sveits kontinuerlig oppdaterer sitt regulatoriske landskap for å tilpasse seg globale standardar og adressere nye risikoar, gir fleire sentrale institusjonar nyttig informasjon og oppdateringar for bedrifter, juridiske fagfolk, og interessentar.

Sveitsiske føderale regjeringa portal (admin.ch): Den offisielle nettsida til den sveitsiske føderasjonen tilbyr omfattande tilgang til føderal lovgivning, inkludert den sveitsiske obligasjonsloven og andre lovpålagte krav som styrer selskapsstyring. Den gir også fulltekst av nyleg og komande lovendringar—som den pågåande implementeringa av den reviderte selskapsloven og krav til bærekraftig rapportering. Portalen publiserer regelmessig offentlige kommunikasjonar, konsultasjonsprosessar, og lenker til den føderale tidsskriftet for dei nyaste lovendringane, noko som gjer den uunværlig for å følge med på endringar som er relevante for styra, aksjonærar og samsvarsfolk. Sveitsiske føderale regjeringa
Den sveitsiske tilsynsmyndighet for finansmarkedet (FINMA): Som Sveits sin primære finansregulator, utgjev FINMA sirkulærar, retningslinjer, og håndheving oppdateringar som er knytt til styringen av bankar, forsikringsselskap, og andre deltakere i finansmarkedet. FINMA sin nettside har oppdatert informasjon om regulatoriske forventningar til styresammensetning, risikostyring, interne kontrollar, og obligatoriske rapportar. Den publiserer også regelmessige presseutgjevingar og tematiske gjennomgangar, som dei som omhandlar anti-hvitvasking og bærekraft, og gir innsikt i tilsynsprioriteringar for 2025 og utover. Sveitsisk tilsynsmyndighet for finansmarkedet
Economiesuisse: Som den sveitsiske næringslivsforbund, spelar economiesuisse ei viktig rolle i å forme styringsstandardar gjennom posisjonspapir, anbefalingar om beste praksisar, og svar på lovgivingsforslag. Ressursane dens inkluderer detaljert rettleiing til samsvar med nye krav til transparens og bærekraft, kjønnsutjamning, og aksjonærrettar. Economiesuisse arrangerer også arrangement og publiserer analyser på påverknaden av regulatoriske endringar, for å støtte selskapa i tilpassing til stadig utviklande forventningar. Economiesuisse

For dei som er involvert i sveitsisk selskapsstyring, sikrar regelmessig konsultasjon av desse autoritative kjeldene tidleg opplysning om lovendringar, regulatoriske tolkingar, og nye trendar. Etter kvart som Sveits fortsetter å bruke sitt rammeverk for selskapsstyring—spesielt i lys av dei nyaste selskaplovreformene, krava til ESG-opplysningar, og internasjonal tilpassing—vil desse ressursane forbli sentrale for samsvar og strategisk planlegging fram til 2025 og åra etter.